Bentsens Hus er tidligere musikkløytnant John Bentsens hus. Huset tilhører i dag Kristiansand kommune. Huset er bygget i 1855 og er et av de best bevarte hus i byen. Tidligere kunne så mye som 40 mennesker bo i dette huset, inkludert 15 soldater på loftet. Inne i gården er det 2 hestestaller, redskapsbod, høyloft, toseters utedo, vedskjul, grisehus og hønsehus.
Bentsens Hus er fra 11. september 2011 Kristiansand kommunes lokalhistoriske senter, og driftes av Christianssands Byselskab og Brukerutvalget. Adresse: Kronprinsens gate 59, 4614 Kristiansand.
Huset brukes i dag av flere kulturinstitusjoner som sammen danner «Brukerutvalget for Bentsens hus»: Christianssands Byselskab, Fortidsminneforeningen Agder (www.fortidsminneforeningen.no) , Posebyen Vel (www.posebyenvel.no), Thaulows Hus, Slekt og Data (www.slektogdata.no), Vilhelm Krag-selskapet, Foreningen Posebyen (www.posebyen.com).
Lokalene passer for samlinger med opptil ca 20 personer.
For å leie lokale for møter i huset: Kontakt leder for brukerutvalget Svein Ole Breland, mobil 98234745.
Om noen av husets organisasjoner:
Fortidsminneforeningen
Fortidsminneforeningen arbeider for å beskytte og verne bygninger, fartøyer, veier, broer og andre former for kulturminner og kulturmiljøer.
Noen bygninger og anlegg betyr mer for oss enn andre. Det er bygningene som i spesielt stor grad har gitt vår kultur dens særpreg. Vi kaller det vår nasjonale kulturarv. Det er middelalderens stavkirker, steinkirker og loft, men også 1800-tallets fjellgårder, sjøhus og fyr. Slike bygninger, som ligger vakkert og trygt forankret til i landskapet, visualiserer Norges egenart.
Mange av disse bygningene er bevart takket være Fortidsminneforeningens innsats.
I dag har vi et godt utbygget offentlig kulturvern. Likevel opplever vi stadig at gamle hus, veier, broer og vakre kulturmiljøer må vike for nye anlegg.
Det frivillige kulturminnevernet er viktig og nødvendig for at vi skal kunne bevare bredden i kulturarven og skape forståelse for viktigheten av vår kulturarv. Fortidsminneforeningens styrke er medlemmenes genuine interesse for og kjærlighet til gamle hus, bygnings- og kulturmiljøer.
Fortidsminneforeningen er en frivillig organisasjon som kjemper for at vi skal ta vare på verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, slik at kommende generasjoner også skal kunne glede seg over dem.
Foreningen ser det som viktig å være aktiv i den offentlige debatten om kulturminners skjebne. Vi er myndighetenes vaktbikkje og tar på oss pådriverrollen.
Som eiendomsbesitter har foreningen opparbeidet erfaring og ekspertise med restaurering, vedlikehold og drift. Medlemmene arbeider med egne bevaringsprosjekter og støtter opp om andres.
Gammel og ny kunnskap formidles gjennom foreningens publikasjoner og aktiviteter.
Fortidsminneforeningen er basert på personlig medlemskap, men også kommuner, institusjoner, foreninger og andre former for sammenslutninger er velkomne som medlemmer.
Slekt og Data Vest-Agder er et distriktslag av Slekt og Data som er landets største forening for slektsforskere med sine over 10.000 medlemmer.
Slekt og Data Vest-Agder ble stiftet onsdag 29.mai 1996 og har ca. 260 medlemmer.
Vi har medlemsmøter hver første tirsdag i måneden på Arkivsenter sør/Statsarkivet på Presteheia i Kristiansand. Her har vi både slektsrelaterte temaer, datafaglige temaer og andre kurs og aktiviteter knyttet til slektsforskning.
Hver tredje tirsdag i måneden har vi Slektskafe i Bentsens hus. Her hjelper medlemmene hverandre med ulike utfordringer innen slektsforskning, data eller andre tilknyttede temaer.
Posebyen Vel representerer sine medlemmer bosatt i Posebyen, Nord-Øst delen av Kvadraturen også kaldt gamlebyen.
Vellet arbeider med å fremme sin visjon og målsetning om en levende bydel.
Vår unike og lune bebyggelse i hjertet av Sørlandets hovedstad, er et urbant og levende samfunn som en liten by i byen. Her er det hjem for studenter, familier og gamle – vi har barnehager, skoler, turområder og strand i umiddelbar nærhet – i tillegg til alt hva Kristiansand har å by på.
Thaulows hus på Bragdøya ble oppført som byens første lystgård ca. 1768, av by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow 1722 -99. Han var påvirket av opplysningstiden og Rousseaus tanker om et liv i harmoni med naturen. Velstående byborgere bygde gårder i vakre omgivelser på landet, behagelig nær byen, der de bodde det meste av sommeren. Ofte drev de mønsterbruk med nye dyrkingsmetoder.
Huset ble altså bygd som sommerbolig for den etter hvert tallrike familien Thaulow. Henrik Arnold, fru Jacobine og deres 13 barn som alle vokste opp. Når høsten kom flyttet de tilbake til sitt fasjonable hus i Østre Strandgate. Thaulowfamilien var svært kulturinteressert og Det Dramatiske Selskab ble stiftet i deres hjem i 1787 og lever fremdeles i beste velgående. I huset på Bragdøya ble det for øvrig laget en liten scene i trappeoppgangen mellom etasjene.
Thaulows nest yngste datter Alette giftet seg i 1807 med presten Nicolay Wergeland, og deres ”berømte” barn Henrik og Camilla tilbragte flere somre hos sin tante og onkel på ”deilige Bragdø”.
Thaulows hus var i en elendig forfatning da Christianssands Byselskab i 1983 vedtok å starte restaurering av huset og fikk reddet det, men av økonomiske årsaker stoppet dette opp i begynnelsen av 1990 årene. Det var heldigvis mange som syntes dette var for galt, og i kulturminneåret 1997 ble Thaulows hus valgt til Kristiansand kommunes kulturminne, noe som utløste midler fra både kommunen og fylket.
Bislaget ble gjenoppbygget som replika, og rommer bekvemmeligheter som et moderne kjøkken, dusj og toalett. Huset ble ferdigstilt først i august 2006 og høytidelig innviet med et stort arrangement. Huset er i dag et levende kulturminne.
Kulturgruppen Thaulows hus , har ansvar for de aktiviteter som finner sted, og består av representanter fra Christianssands Byselskab, Det Dramatiske Selskab, Wergelandsselskapet, Kristiansands museum, Sørnorsk filmsenter, Fortidsminneforeningen og Bragdøya kystlag. Kulturgruppens formål er å fremme interessen for kulturminnet Thaulows hus og for familiene Thaulow og Wergeland, som gjennom sitt samfunnsmessige og kunstneriske engasjement på 17- og 1800- tallet bidro til å skape det moderne Norge.
Foreningen Posebyen
Foreningen Posebyen ble stiftet høsten 2013 og er en interesseforening for gårdeiere, næringsdrivende, beboere, og ellers alle som er opptatt av å utvikle Posebyen, gamlebyen i Kristiansand.
Målsettingen vår er å vitalisere og bevare Gamlebyen i Kristiansand.
Delmålelene våre er å bevare og vedlikeholde den gamle bydelen med sine bygninger og det som ellers hører byanlegget til som fortids- og kulturminne, ivareta Posebyens infrastruktur, herunder gater, plasser m.v., samt stelle og pleie av grøntområder, spre kunnskap om Posebyens egenart og kulturverdi, for derigjennom å fremme forsvarlig og verdig utvikling og bruk av Posebyen og utvikle Kvartal FEM i Posebyen som kulturelt knutepunkt.
«Kvartal FEM – Den Store Bydugnaden», er utarbeidet og drives frem av Foreningen og dens heleide datterselskap Quartalet AS. Basert på Bystyrets vedtak den 1. mars 2017 ble det den 1. september 2017 inngått leieavtale med Kristiansand Eiendom for Kristian Ivs gate 81, 83 og 85 og Kronprinsens gate 57. Hvis prøveperioden på 3 år går etter planen, så kan leieavtalen utvides trinnvis i inntil 30 år. Formålet er blant annet at bakgården skal bli offentlig tilgjengelig og byggene skal kunne brukes til allmenne kulturbasert næring. Vi arbeider for et helhetlig konsept basert eksempelvis på Fellesverkstedene, Matverkstedet, Galleri FEM, Showroom og butikk, Kafé og restaurant FEM, Helårsmarked med faste årlige arrangementer som Julemarked og 17. mai konsept, mm.
Selskapet hedrer minner om dikteren og teatermannen Vilhelm Andreas Wexels Krag (24.12.1871 – 10.07.1933).
Vilhelm var sønn til veiingeniør og stortingsmann Peter Rasmus Krag. Blant Vilhelms søsken var storebroren og sørlandsforfatteren Thomas Peter Krag (1868–1913), og forretningsmannen Nils Aall Krag (1863-1926). I 1875 flyttet familien til eget hus i Østre Strandgate, og Krag tilbragte sine 17 første leveår i Kristiansand, frem til han i 1889 begynte på latingymnaset i Kristiania. Gjennombruddet kom den 25. oktober 1890, da medstudenten Jens Thiis fremførte diktet «Fandango» i Studentersamfundet i Kristiania. Diktet markerer begynnelsen på nyromantikken i Norge, som var en lyrikkhistorisk periode Vilhelm Krag dominerte. Et av Vilhelm Krags mest kjente verk med handling fra Sørlandet er Baldevins Bryllup (1900). Boken er en romantisk skildring av Kristiansand, Østre Strandgate og hjemmet han vokste opp, i og det ble en stor suksess. Krag ble ofte kalt Sørlandsdikteren, og skrev både lyrikk, noveller, romaner, skuespill og sakprosa. I 1917 fikk han eiendommen «Havbugta» i Ny-Hellesund i gave fra venner. Krag bodde der store deler av året helt frem til sin død, 10. juli 1933. I alt skrev Krag 43 bøker, dikt, prosa og skuespill. Han regnes som den mest tonesatte norske lyrikeren gjennom tidene nest etter Bjørnson. Nærmere hundre komponister har skrevet mer enn 300 melodier til diktene hans. Det var Vilhelm Krag som tok i bruk betegnelsen Sørlandet 16. mars 1902 i Morgenbladet. Krag var også sterkt delaktig i at den planlagte Vestlandsbanen fra Oslo til Stavanger i stedet fikk navnet Sørlandsbanen.
Vilhelm Krag-Selskapet ble stiftet i 1992, og har adresse v/Normann Liene Sumatraveien 2B , 4623 Kristiansand.
