Historiske bygg i Kristiansand

En oversikt over viktige og historiske bygninger og anlegg i Kristiansand.

Navn/adresse

Oppført

Fredet

Informasjon

Ekbergs hus
Vestre Strandgate 24

1736

1923

Opprinnelig bolig, påbygd ca. 1800. Fikk i 1920 de store forretningsvinduene i første etasje

Andøen herregård
Andøyveien 41

1813-14

1923

Bolig, lystgård i engelsk empirestil. Ble helårsbolig i 1824, eid bla. av Ole Bull 1848-54, Kristiansand Mek. Verksted fra 1945 og Kristiansand kommune fra 1989.

Gimle herregård
Gimleveien 27

1797

1923

Empirestil, helårsbolig fra 1807 og tilbygg av fløy mot vest. I dag museum med låve/fjøs, ridehus og park- område. Eid av Kristiansand kommune siden 1985.

Greppestøl gårdstun
Gillsveien 29

1831

1923

Bolig preget av empire og klassisisme. Ifølge Wilhelm Krag «et av de skjønneste og arkitektonisk merkeligste byggverk på Sørlandet».

Kjos herregård
Vågsbygdveien 122

1785-88

1923

Oppført som lystgård etter engelske prinsipper, helårsbolig fra 1860. Bygd i klassisistisk stil omgitt av et stort parkanlegg.

Boen herregård
Dønnestadveien 341

1808-12

1923

Lystgård med trefløyet hovedbygning i klassisistisk stil. Senere bolig med tun omgitt av driftsbygninger m.m. Bygget av Daniel Isaachsen som også sto for Kjos gård.

Aagesens hus, 
Østre Randøy

1845

1923

Bolig, tidligere delvis også landhandel, ligger nær Skippergada.

Olavsheia Gjestgiveri
Ny-Hellesund

1730

1923

Overnattings- og serveringssted på Kapelløya.

Langfeldts hus
Ny-Hellesund

1734

1923

Ligger på Helgøya, like sør for Wilhelm Krags feriested Havbukta. Opprinnelig bolig og gjestgiveri. Omfatter også bur og stabbur fra 1600-tallet.

Ekserserhuset,
Tordenskjoldsgate 64

1808

1984

Del av underoffiserskole brukt til eksersis og fysisk trening av soldater.

Justvik gårdstun     Ålefjærveien 154-56, gnr. 116, bnr. 4 og 7

1700-

tallet

1984

To tettliggende boliger, på bnr. 4 trolig fra første halvdel av 1700- tallet og uthus fra 1880, på nabohuset bnr. 7 bolig og 2 uthus, ingen datert.

Tveit Prestegård
Topdalsveien 244

1812-20

1991

Prestebolig, ombygd 1884-87, ligger nær kirka.

Oddernes Prestegård
Jegersbergveien 4

1761

1991

Prestebolig, ombygd i 1923, ligger nær kirka.

«Frivolds hus» Holbergsgate 17

1880

1992

Omfatter tre hus, bolig, verksted og slakteri, nå kontorer. Fremstår som 2 bygg, opprinnelig fra 1700-tallet, senere bygd om og utvidet.

Oksøy Fyr

1830-32

1994

Fyrtårnet oppført i tegl, i 1910 endret til støpejerns- tårn. I tillegg ble 9 bygninger inklusiv losstasjonen fredet og i 2017 ble øya områdefredet.

Odderøya Fyr

1932

1994

Fyrbygning med bolig, maskinhus, uthus og naust fra 1874, oljebod fra 1911. Arealet rundt ble område- fredet i 2017.

Grønningen Fyr

1878

1994

Fyrtårn med fyrmesterbolig, maskinrom og 2 naust, udatert uthus, fyrbetjentbolig med maskinrom fra 1919 og 2 naust fra 1956. Øya områdefredet i 2017.

Del av Rådhusgata 5

1905

1994

Opprinnelig bakeriutsalg og kafe for Christianssand Dampbageri som ble etablert i 1862, senere musikk- forretning. Tegnet i jugendstil.

Arenfeldtsvei 2

1942

1995

Bolig tegnet av Thilo Schoder

Oddernes kirke

Første halvdel
1100

Automatisk fredet

Middelalderkirke.

Tveit kirke

1050 – 1150

Automatisk fredet

Middelalderkirke

Røstad
Røsstadveien 450

1570

2002

Stabbur, ligger nær vestsiden av Trysfjorden.

Romsvika og Lillevika
ved utløpet av Donevann

1700-tallet

2003

De utgjør et samlet kulturmiljø som ble områdefredet i 2017.  Består av to boliger med stabbur, låve, sjøbod m.m. fra 18-19-hundretallet, til sammen 8 bygninger.

Marvika Marinebase

1896-98

2004

Omfatter 2 bygninger, en lagerbygning og et båthus som del av forsvarsanlegget.

Odderøya

1701
1840

2004

To krutthus, – et på Lasaretthøyden, nå som forsamlingslokale og et nyere som ligger ytterst i syd, nå som lager.

Søgne gamle kirke

1640

Automatisk fredet

Den gamle kirken fra 1563 ble revet på 1630-tallet. Mye tyder på at dette har vært et kirkested langt tidligere, i alle fall på 1300-tallet.

Tønnevold
Ny-Hellesund

1800-tallet

2010

Opprinnelig handelssted på Helgøya med våningshus, skjul/utedo og sjøbod. Bygningene ligger nær Olav- sundet i sammenheng med Langfeldts hus.

Eg sykehus

1878-81

2012

Hovedbyggene 2 psykiatribygg og administrasjonsbygg bundet sammen av to mellombygg (1974), poliklinikk (Kolonien, 1922), kirke, bakstehus, båthus og stabbur.

Kristiansand tollstasjon

1827

2013

Pakkhus bygget til i 1895

Skippergata 43

1737

2014

Bolig, bla. til Eidsvollsmann Peder Johnsen som bodde der i perioden 1814-1836. Nå kafe. Intakt bakgårds- bebyggelse.

Møvig tollstasjon

1760-70

2014

Opprinnelig bolig, tollstasjon fra midten av 1800-tallet til 1960, nå feriested for tollvesenet. Fredningen omfatter anlegget som helhet med alle bygningene.

Bolig
Ny-Hellesund

1871

2014

Tidligere tollstasjon på Monsøya med uthus. Brygga og hagen er også fredet.

Kystvakthytte
Årosveten, Søgne

1897

2015

Inngår i rekken av kystmeldehytter langs Sørlands- kysten. Ledd i militær opprusting før 1905.

Kystvakthytte
Sotåsen, Randesund

1897-98

2015

Militær vakthytte. På dette stedet var det en 1000- årig tradisjon med vakthold.

Norges Bank

Dronningens gate 30

1877-79

2016

Nygotisk stil, tegnet av arkitekt Paul Due. Et tilbygg fra 1975 ble inkludert i fredningen, tegnet av arkitekt- kontoret Sannes og Steen.

Ny-Hellesund kulturmiljø

1650-
1880

2016

Områdefredning av typisk uthavnmiljø fra 1600- til 1800-tallet med godt bevart bygningsmiljø. Omfatter deler av Monsøya, Helgøya og Kapelløya samt hele Renneholmen, totalt ca. 470 da. inklusiv sjø. Av ca. 140 fredete objekter er det 103 bygninger, hvorav mange boliger – nå stort sett fritidsboliger, de fleste fra 1700-1800-tallet.

Kilde: Riksantikvarens liste «kulturminnesøk» for de tidligere kommunene Kristiansand, Søgne og Songdalen samt oversikt over fredete bygninger i Kristiansand fra Agder fylkeskommune, fylkeskonservatoren ved Eivind Dalseg.

En fredning er den strengeste form for vern. Det omfatter verneverdige kulturminner eller kulturmiljø av nasjonal verdi. Det gjøres av Riksantikvaren etter kulturminneloven. Faste kulturminner fra før reformasjonen i 1537 er automatisk fredet. I Kristiansand gjelder det Søgne, Tveit og Oddernes kirker. Det var i 1905 da lov om dette ble innført.

Enkelte byggverk av nyere dato og ikke fullt så verdifulle nasjonalt, kan bli kategorisert som «listeførte» byggverk. Da har ikke Riksantikvaren avgjørende myndighet i endringssaker, men skal uttale seg.

Eksempler på listeførte kirker er Kristiansand Domkirke (1884), Greipstad (1829), Finsland (1803) og Grim (1969), alle listeført i 2001. Andre eksempler er den gamle offisersmessa på UIA (Gimlemoen 10) bygd i 1864 og skolestua fra 1881-82 som ble flyttet til Kristiansand fra Finsland i år 2000. Begge ble listeført i 2014.

Noen byggverk på Riksantikvarens oversikt over viktige kulturminner er av ulike grunner ikke avklart. De er oppgitt som «Fredningssak pågår» eller «Uavklart». For eksempel er Christiansholm festning (1667-72) ved Tresse ikke fredet. Det samme gjelder stabburet (tidlig 1600-tall) på Frikstad gård eller Bredalsholmen verft (påbegynt 1873).


Utarbeidet av Byselskapet høsten 2021, revidert 18.09.23