Christianssands Byselskab arbeider for vern av kulturhistoriske og verneverdige verdier i Kristiansand, og for å skape forståelse for byens og bydelenes historiske egenart. Selskapet bidrar også til å bevare og utvikle kulturelt og fysisk miljø; det omfatter ikke bare viktige bygninger og bygningsmiljø, men også grøntområder, natur og vegetasjon.
Viktig natur vernes spesielt etter naturmangfoldloven som nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde eller objektfredning. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern.
NATURRESERVAT:
Dette er områder med truet, sjelden eller sårbar natur, vern av bestemte naturtyper som for eksempel edelløvskog, barskog, myr, våtmark eller annet. Det kan dreie seg om særlig betydning for biologisk mangfold, utgjøre en spesiell geologisk forekomst, eller ha særskilt naturvitenskapelig verdi. Vanligvis er det ikke tillatt å plukke eller ta med seg planter. Teltslagning, sykling eller annet kan være forbudt.
I sjøfuglreservatene, – det vil si fuglelivsfredning, – kan man ikke ferdes i perioden 15 april til 15 juli. Forbudet gjelder også ferdsel til sjøs innenfor en avstand på 50 meter fra land. Av og til gjelder det egne vernebestemmelser for hvert reservat. I 2023 foreslo Statsforvalteren i Agder en utvidelse av ferdselsforbudet fra 15 mars til 15 august.

Navn                    Vernet             Beliggenhet                                              Informasjon

                                                                             Songdalen:
Birkelandsvann 1978 Like øst for vannet, vest for Augland og nord for Tronstad- vannet. Ca. 170 da. Formål: Å bevare en jevn og typisk eikeskog av stor naturvitenskapelig interesse. Området har internasjonal verne- verdi.
Mandalsheia 1981 Like nord for Birkelandsvann, nær Marnardal og nord- vest for Stokkeland 205 da. Vernet for å bevare typisk vegetasjon og arter på en fattig, svakt hellende myr i denne delen av Agder.
Orlogskarten 1981 Ved Sauetjønn vest for Gumpedalen, ca. 2 km. sørvest for Stubstad i Finsland. Vern av 125 da myr med spesiell nærings- fattig type.  Området er det nordligste av 3 myrreservater som strekker seg fra Mandalsheia til Eikelandsheia i nordvest.
Hegglandsheia 1981 Vest for Gumpedal- en mellom Eike- landsheia og Mandalsheia 170 da.  Omfatter de to myrene Grasskotet og Lundsmyr med formål å ta vare på noe av de østligste atlantiske myrene på Sørlandet sammen med Orlogskarten.
Songevannet 1988 Ligger vesentlig i Vennesla, sør for Sandlandsvann og Hægeland. Ca. 355 da med vesentlig vann. Vern av våtmark for rikt fugleliv, viktig hekkeområde for særlig ender. Har en interessant kvartærgeologisk forekomst.
Birkelid 2017 Ved Birkelid, nord-vest for Volleberg 634 da. Formålet er å bevare en relativt rik edelløvskog med mange treslag.
Heptedalen   2023 I nordvestenden mot Trælevann syd- vest for Kilen i Finsland. 384 da. Gammel eikeskog av betydning for biologisk mangfold med innslag av lågurt- eik og bærlyngskog.

 

                                                                                 Søgne:
Småtjønna 1968 I et dalsøkk ca. 1 km vest for Trysfjorden via Ospedalen, like ved E-39 30 da. totalt. Formål: Ta vare på en truet forekomst av planten Storak Cladium Mariscus, tidligere kjent som elgstang.  U- lovlig med inngrep, sjelden i Norge.
Lunde 1978 Nord for Eikeheia og like nordøst for Lunde og Søgne kirke. 76 da. Vern av rik løvskog med mye eik i bratt terreng. Mange planter, bl.a. forekomst av orkideen hvit skogfrue.
Låveheia 1978 Ligger på vestsiden av Rossevannet i bratt terreng 15 da. Vern av et variert og rikt edelløv- skogsområde dominert av lind. Her er også mange andre plantearter.
Store Øygarden 1978 Ca. 33 da. vest for Tangvall, på øst- siden av Tjomsevann. Ca. 33 da. Edelløvskog med stor variasjon. Dominerende treslag er eik, ellers rikt planteliv. Naturvitenskapelig interessant bl.a. i undervisningssammenheng.
Store Lyngholmen 1980 Vest for Flekkerøya, sør for Romsvika, innenfor landskaps- vernområdet. Sjøfuglreservat, 221,5 da. Vern av livsmiljøet for sjøfugler, plante- og dyreliv. Stor sildemåkekoloni og også mye fiskemåker.
Songvaar, Hellersøya og Kubbøya 1980 3 holmer ca. 5 km sør for Ny- Helle- sund med Songvår fyr på Hellesøy. Sjøfuglreservat, 883 da. Vern av livsmiljøet for sjøfugler, plante- og dyrelivet. Stor hekkebestand av sildemåker o.a.
Herøya 1980 På vestsiden av øya som ligger sørvest for Langenes. 278 da. Sjøfuglreservat med stor sildemåke- koloni og god fiskemåkekoloni på nes i nord. Vern av livsmiljø  for sjøfuglene, planter og dyr.
Lohnetjønn 1988 Vest for Lunde og like øst for Lohnelier nærings- område. 100 da. Frodig og kalkrikt våtmarksområde med særpreget og rikt fugleliv. Lohnebekken har god aure- og sjøaurebestand.
Lyngbudalen 1996 Ligger på Luseheia sør for Kjosetjønn og mellom Tjomsevann og Rossevann. 184.5 da. Vernet for å ta vare på en av de største sammenhengende barlindforekom- stene i Agder og Rogaland. Også mye kristorn.
Torjusheia 2007  Nord for Lunde og på heia like nordøst for Repstad. 1883 da. Vern av rikt og variert barskog- område.
Myran 2022 Ligger på vestsiden av Trondstadvann, like nord for Torjusheia. Større forekomst av rik edelløvskog av typen eiklindeskog.

 

                                                                                   Tveit
Tveitvann 2010 Ligger nordvest for Solsletta ved nord- siden av Tveitvannet 2190 da. Variert terreng med gammelskog.

 

                                                                             Randesund
Brattholmene 1980 Ligger i indre del av Kvåsefjorden Sjøfuglreservat, holmer på 65 da. Vern av livsmiljøet for en større sildemåkekoloni og også fiskemåker og gråmåker. Ferdsels- forbud 15.04 – 15.07.
Gåseholmen og Sletteholmen 1980 Sør for Herøya, vest for Randøyene. Sjøfuglreservat, ca. 75 da. Vern av livsmiljøet for sjøfugler (vesentlig fiskemåker og makrellterner), plante- og dyreliv.
Terneholmen og  Grønningen 1980 Sør for Randøyene, inklusiv tilliggende holmer og skjær. Sjøfuglreservat,160 da, herav sjø 75. Vern for å sikre hekkområdet for sjøfuglarter som fiskemåker gråmåker, svartbak, sildemåker o.a. Oppvekstområde for ærfugl m.m.
Revsund 1980 Flere små holmer og skjær utenfor Sodefjed hyttefelt. Sjøfuglreservat, 117 da, herav 79 på land. Vern av livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet. God bestand av makrellterner og ærfugl.
Ådnevik 1996

 

På vestsiden av Kvåsefjorden litt nord for Eftevåg. 33 da. Vern av naturmiljøet med stor og grovvokst kristtornforekomst samt barlind o.a. Tidligere kulturlandskap. Forbud bl.a. mot teltslagning og bålbrenning.
Nedre Timenes 2011 2021

 

Fra Strømme øst- over til Rossevann i Høvåg. 2249 da.  Vern av skog i varierende alder, dominert av edelløvskog med planter, dyreliv og slåttemark. Stor verdi for vern av artsmangfold, insekter og kulturlandskap.
Vassvann 2017 Mellom 4 vann ca. 1 km vest for Eftevåg. 233 da. Vernet omfatter et lavtliggende kyst- nært område med stor naturvariasjon, høy- produktiv og gammel edelløvskog samt rikt dyre- og planteliv.
                                                                             Vågsbygd
Skjede

 

1980 Liten holme på inn- siden av Flekkerøya sørøst for Andøya. Sjøfuglreservat 12,3 da. Meget god makrell- ternekoloni og god fiskemåkekoloni.
Kjosbukta 1988 Kjosbukta Landareal 25, sjøareal 90 da, grunn søyle-bunn. Viktig våtmarksområde, trekkområde for mange fuglearter, 35 våtmarksfugler registrert, og beiteområde om sommeren.
Svingervann

 

2005 2017 2019 I Vågsbygdmarka fra Grimsvann til Rossevann. 2589 da. Vern av rik skog med sjelden stor variasjon i vegetasjon og skogstyper i stort sett alder 70-120 år, men også eik i alder 150-200 år.

 

                                                                              Flekkerøya
Oksøy 1980 Oksøy, Oksøy Skarveskjær og noen små holmer. 397 da, sjøfuglreservat. Flere arter sjøfugler hekker i stort antall, representativ vegeta- sjon for småøyer i skjærgården.

 

                                                                               Torridal
Fluetjern 1915 Ved nordenden av

Straisvannet, nord for Gråmannen

0,4 da vernet på grunn av en meget sjelden planteart (storak, Cladium mariscus), det eldste verneområde i gamle Vest-Agder.

Finnes på 3 områder i Norge.

Skråstadheia 2002  Jegersbergheia mellom Otra, Just-  vik, Den omvendte Båt og Takstedalen. 9218 da. Vern av variert kystnær barskog. Området har fra tidligere tider vært en viktig naturressurs for omkringliggende gårder, nå viktig område for friluftsliv og rekreasjon.
Indre Linvann 2023 Ligger mellom Lin- vann og Slettehei, øst for Kvarstein i Vennesla. 553 da fordelt på Vennesla og Kristiansand med en mindre del på Kristiansands- siden. Rik edelløvskog samt mye sumpskog, rik og frodig vegetasjon.
LANDSKAPSVERNOMRÅDER:
Landskapsvernområder dreier seg om natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller vakker natur samt vern av egenart. I naturmangfoldloven heter det at «For å bevare egenart eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde.»
Kalkheia

 

 1984 Like vest for Øvre Jegersbergvann og nord for Skaugo..

 

215 da, vern av et gruveparti med kalk- spatmarmor av stor kulturhistorisk verdi, brukt til kalkbrenning og bygging. Gruve- drift fra 1826 til 1915.
Oksøy-Ryvingen

 

 2005 Sammenhengende område fra og med Oksøy til Mandal Samlet areal ca. 100 km², herav 14 km² land og 84 km² sjø. Et sammenhengende og egenartet skjærgårdslandskap som representant for sørlandskysten.
NATURMINNER
Dette er naturminner eller enkeltobjekter av særlig interesse naturhistorisk eller kulturelt.
Åsheim furu  1939 Ved Jegersberg- veien, like nord for Jegersberg gård. Også kaldt «Søskentreet», – med tre stammer som symboliserer de tre søsknene Henrik, Camilla og Oscar – forskjellige, men fra samme rot.
Titti Omdals eik på Gimle.  1965 Ligger like nordøst for Gimle gård og i sørenden av Spicheren. Et stort eiketre, det treslaget i Norge som kan bli eldst, – opptil 1000 år. Treet er dødt, men er fortsatt verdifull for naturmangfold.
ANNET
Vern av natur kan også skje på andre måter, men med et lavere ambisjonsnivå når det gjelder å ta vare på særlige kvaliteter. Bruk av plan- og bygningsloven ved utarbeidelse av kommuneplan og reguleringsplaner er viktig. Innkjøp og avtaler med grunneiere er også brukt, jfr. ordningen med skjærgårdsparken. Ofte dreier det seg om sikring av friluftsinteresser i attraktivt turterreng. Baneheia og Ravnedalen er eksempler i så måte. Disse områdene er gitt grønne arealformål i kommuneplan og i reguleringsplan.
Kulturlandskap i kombinasjon med landbruk kan være noe annet, f.eks. en stor del av  Justneshalvøya.
Byselskabet ønsker med denne oversikten å bidra til å gjøre informasjon om viktig natur i Kristiansand ytterligere tilgjengelig.
Oversikten er utarbeidet i samarbeide med Kristiansand Parkvesen ved  Trond Johanson. På kommunens hjemmeside ligger grunnlaget  med den samme oversikten alfabetisk,  med kart og vesentlig mer detaljert. Særlig interesserte kan finne dette ved å bruke  adresse Kristiansand kommune – Naturforvaltning
Mer informasjon og også som kilde for denne oversikten finnes i boka  «Veiviseren, frilufts- og verneområder i kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla» av Erik Peersen og Normann Liene utgitt  i 2005.
Link til kartside:  Naturbase kart (miljodirektoratet.no)
23.04.2024.